Historien til De Sammensluttede Bilruter

Vognliste pr. 31.12.1964

Nr.	Reg.nr.	Fabrikat.	Modell	Drivstoff.	Reg. Sittepl.	Lastevne
1	K-11801	Volvo	1957	Diesel	4	4000kg
2	K-11802	Volvo	1953	Diesel	9	1300kg
3	K-11803	Volvo	1953	Diesel	8	1400kg
4	K-11804	Volvo	1959	Diesel	32
5	K-11805	Volvo	1954	Diesel	32
6	K-11806	Volvo	1953	Diesel	32
7	K-11807	Volvo	1954	Diesel	32
8	K-11808	Mercedez	1964	Diesel	37
9	K-11809	Volvo	1954	Diesel	8	2100kg
10	K-11810	Volvo	1955	Diesel	32
11	K-11811	Volvo	1946	Bensin	20	500kg
12	K-11812	Volvo	1954	Diesel	32
13	K-11813	Volvo	1960	Diesel	36
14	K-11814	Volvo	1950	Bensin	14
15	K-11815	Volvo	1955	Bensin		3500kg
16	K-11800	Volvo	1956	Diesel	32
17	K-11817	Volvo	1961	Diesel	32
18	K-11818	Volvo	1951	Bensin	5	2200kg
19	K-11819	Volvo	1960	Diesel	36
20	K-11820	Volvo	1951	Diesel	8	2700kg
21	K-11821	Volvo	1951	Diesel	32
22	K-11822	Volvo	1961	Diesel	36
23	K-11823	Bedford	1950	Bensin	28
24	K-11824	Volvo	1963	Diesel	32
25	K-11825	Volvo	1961	Diesel	2	2800kg
26	K-11826	Volvo	1961	Diesel	36
27	K-11827	Volvo	1961	Diesel	32
28	K-11828	Volvo	1963	Diesel	45
29	K-11829	Volvo	1963	Diesel	2	3700kg
30	K-11830	Volvo	1958	Diesel	32
31	K-11831	Mercedes	1964	Diesel	37
32	K-11832	Rapid	1960	Bensin	8
33	K-11833	Mercedes	1964	Diesel	2	4400kg
34	K-11834	Mercedes	1964	Diesel	37
	K-9642	Eget	1962	Tilhenger		1200kg
	K-99002	Maur	1964	Tilhenger		4400kg

Historien om DSB.

HISTORIEN OG BILDER ER HENTET FRA ARKIVENE TIL DSB OG FRA BOKA DE SAMMENSLUTTEDE BILRUTER, SAMFERDSEL FRA HESTETRANSPORT TIL MODERNE BUSSER, UTGITT AV AUSTAD HISTORIELAG OG SAMSØR AGDER.

De Sammensluttede Bilruter (DSB) har vært med å sette sitt preg på hverdagen for svært mange i midtre del av Vest Agder. Rutenettet strakk seg fra Lista til Eiken og Austad til Sigersvoll. Historien til De Sammensluttede Bilruter startet året 1939.

Det var disse fire lokale bilruteselskaper som bestemte seg for å slå seg sammen: Qvales Bilruter, Lista Bilselskap, Fredrik Gitlestads Bilruter og Lyngdal Bilselskap. Dermed ble det en felles ruteplan på strekningen Lista-Farsund-Lyngdal-Snartemo-Eiken. Sammenslutningen overtok våren 1946 Spindsruta etter Aksel Svendsen. Styret ber også vegkontoret om å forlenge godsruta Bryggeså-Farsund til Borhaug om Hananger og Nordbygda. Oppsitterne på Sigersvoll ønsket å få igangsatt ei rute dit. Sammenslutningen søker derfor vegkontoret om å få kjøre rute en gang i uka til Sigersvoll i korrespondanse med D/S «Alf» til Flekkefjord.

Året 1948 blir det bestemt at melkerutene til Aslak Tonstad, Odin Solberg og Håkon Sudland kjøres som nå, uavhengig av DSB, da det ikke er noen konkurranse mellom disse rutene. Lista lasterute med eiere Eilif Thorkildsen og Erling August Mersland foretrakk og fortsette som før i De Forenede Bilruter.

Men på slutten av 1940 tallet ble det et stort press på selskapene om enda større enheter.

År 1951

1.januar 1951 ble det enighet om å starte det nye selskapet. Selskapene som slo seg sammen var De Sammensluttede Bilruter med Austadruta, Fedaruta, Heradruta. Austadruta ved Jakob Holvik var lenge i tvil om han ville slå seg sammen med DSB. Han var lenge i tvil om han heller ville inn i De Forenede Bilruter, men omsider endte han i DSB. Det samme var eier av Fedaruten ved Gabriel Drangsland..

Det første styret i DSB: Formann Bjarne Rom, Varaformann Andreas Qvale. Varamenn Abraham Brekne, Åsulf T. Bryggeså, Jakob Danielsen og Fredrik Gitlestad.

Det ble vedtatt at alle ansatte ble oppsagt fra 31.desember1950. Det ble likeledes vedtatt at fra 1.januar 1951 samtlige ansatt i det nye selskapet. Søknad om fast ansettelse i det nye selskapet hadde frist til 15.januar 1951.

Det ble bestemt at det nye selskapet skulle hetet De Sammensluttede Bilruter.

Materiellet som var blitt taksert ble godkjent.

Nye lover og vedtekter ble godkjent.

DSB kjørte i 1950 531.000 kilometer og befordret 226.000 personer. Det ble fraktet 4286 tonn gods og selskapet brukte 186.000 liter bensin.

Det nye selskapet kom raskt i gang med å tenke nyinnkjøp av materiell Det ble enighet om å gå til innkjøp av et chassis av typen Volvo L-234 som var tildelt Austadruta på kjøpebevis som kunne bygges som en kombinert buss.

En liten spesiell sak som ble vedtatt. De ble enige om å forære postmester Torgersen i Farsund en av de gamle stolene som hadde stått i K-7034. Hva han skulle med den er ikke godt å vite.

Siden det var en del uenigheter med sjåførene om lønn og andre forhold, ble Fredrik Gitlestad, Åsulf T. Bryggeså og Bjarne Rom valgt til å forhandle med dem. Sjåførene fikk et tillegg på kr.3,- pr. dag i tillegg til lønnen på kr.20,- pr. dag som de hadde fra før. De som kjørte fast hadde fått tilbud om fast ansettelse på betingelser av at de ikke organiserte seg, men det hadde sjåførene ikke gått med på. De hadde tidligere organisert seg, og etter hvert ble det godkjent av styret å forholde seg til fagorganisasjonen.

På møte4.mai ble følgende sjåfører ansatt:

Personrute:

Torleiv Gitlestad, Farsund,

Jørgen Brekne, Borhaug,

Edvard Hansen, Skeime,

Olav Heltne, Vanse,

Hans S. Jølle, Borhaug,

Einar Olsen, Velle,

Evald Omdal, Vanse,

Thv. Pedersen, Borhaug

Otto Søyland, Ore,

Trygve Drangsland, Drangsland,

Reidar Håberg, Eiken,

Thv. Eiken, Eiken,

Halvor Strand, Farsund,

Osvald Egeland, Kvås,

Ottar Abrahamsen, Borhaug,

Olav Holvik, Hålvik,

Ingvald Høyland, Åpta.

Ruteeiere:

Åsulv T. Bryggeså, Bryggeså

Magnus Bryge Bryggeså, Bryggeså

Andreas Qvale, Velle

Bjarne Rom, Lyngdal

Jakob Holvik, Hålvik

John Høyland, Åpta

Gunnar Gitlestad, Farsund, reservesjåfør

Olav Holvik, melkerute

Ingvald Høyland, melkerute. Melkerutene blir innskrenket i vinterhalvåret. I vinterhalvåret betales de etter de dagene som de kjører.

Kontor

Trygve Abrahamsen,

Ånen Eiken

Aage Høyland

Arne Ertzeid

Gerhard Fidjeland i Spindsruta blir erstattet av Knut Hananger på betingelse av at Jakob Danielsen overdrar sine interesser til sin datter Rudt Hananger.

Styremøte i Lyngdal 15.mai.

Siden Knut Hananger ikke ønsket å overta Spindsruta, men ei rute på Lista, ble følgende endring gjort: Halvor Strand overtar Spindsruta og Hans S. Jølle overtar kjøringen med lasteruten Farsund- Snartemo fra den tid Jakob Danielsen overdro sin interesse til sin svigersønn Knut Hananger og datteren Ruth. Knut Hananger overtok dermed kjøringen på Lista.

Bjarne Rom får gjennomslag for sitt forslag om bygging av en kombinert bil på Volvo chassis med plass til 6 personer og fører, med døra bak med størst mulig åpning, samt en dør i siden og luke i taket.

Det blir kjøpt inn radio og skrivebord til ekspedisjonen i Farsund. Etter hvert kom det også divan og bord til sjåførrommet.

I september ble det enighet om å sette dieselbussen med 4 sjåfører i turnus inntil videre inn på nattruten til Snartemo. Som sjåfører på diselbussen ble det foreslått Olav Heltne, Edvard Hansen, Einar Olsen og Otto Søyland.

På neste møte kom det fram at de 4 som var foreslått på Snartemoruta ikke var interessert. Derfor ble Andreas Qvale og Arne Ertzeid satt på saken for å prøve å finne en løsning.

Med diverse endringer i rutene ble to busser ledige. K-7271 ble reserve for dieselbussen og K-7314 overført til Austadruta.

.Robert Holmen søker i april om å forlenge sin rute til Fulland, noe som styret i DSB godkjente.

Trygve Abrahamsen ble valgt som kassere og bokholder fra 1.november. I stillingen fulgte det med at han hadde rett til å foreta kontroll av sjåførene vesker etter eget skjønn.

Siden Haivor Strand hadde sagt opp som sjåfør i Spindsruta, sa Bjarne Rom seg villig til å overta. I tillegg kjørte han også ruta Lyngdal-Farsund de dagene han ikke kjørte Spindsruta.

Til disponering av ledige busserble følgende vetatt: K-7754 ble turbil i Eiken. K_7407 ble stående i garasjen på Langåker. K-7309 ble overført til Lyngdal.

Etter pålegg fra samferdselskonsulenten 6.november skulle Austadruta kjøres etter gjeldene plan fra året før. Hver dag fra Lundegaard til Lyngdal og retur. Fredager om Nyland og Birkeland og Ås. Det ble samtidig gitt beskjed til Olav Holvik om at han måtte innstille kjøringen av lastebilen. Videre fikk han en kjøreplan for lasteruta, 3 dager i uka i vinterhalvåret og 6 dager i uka i sommerhalvåret. Jakob Holvik var ikke enig i ruteopplegget og i et brev fra styret til ham blir han forespurt om han ville overta ruten og kjøre den for egen regning som tidligere.

På samme møte ble det bestemt at den nye kombinertbussen skulle benyttes som reservebil inntil de gamle, som skulle repareres og overhales, var ferdige.

Is og steinras i Bøensfjellene i april 1951 med to dagers mellomrom, begge gangene blir bussene truffet. Første uhellet skjedde da Ingvald Høyland kom med kombinertbussen og han hørte isblokker kom ned fjellet, fikk han hogget bremsen inn og stoppet. han tok postsekken som lå ved førerstolen og løp bak i bussen og slo ut vinduet og hoppet ut av bussen. En stor isblokk traff motorkassen og smadret denne fullstendig. En litt mindre isblokk traff taket og slo hull i det. En ca.25 kilo tung stein gikk gjennom fronten og havnet i sjåførsetet. To dager senere kommer John Høyland med personbussen og da kommer det også et isblokker ned fjellsiden. Isblokken treffer taket men går ikke gjennom taket. Grunnen var nok at det lå tre materialer på tak som tok i mot trykket. De 6 passasjerne opplevde nok dette som en skrekkopplevelse. Etter dette blir Heradruta innstilt.

Året 1952

Formann Bjarne Rom og Andreas Qvale nestformann

Selskapet ville prøve seg med diesel busser. De kjøpte en volvobuss med diesel og tre andre med bensin. To av de andre bussene var av merke Borgward, den ene bygd av A.Sangvik Karosserifabrikk og den andre ved Brødrene Repstad Karosserifabrikk.

På årsmøtet 14.februar ble det besluttet å bygge en garasje på Lande, samt å kjøpe tomt til garasje på Holvik.

En søknad fra Erling Jensen om å bli fast sjåfør kunne ikke innfris.

Det første driftsåret etter den nye sammenslåingen er gått. Starten ble ikke god. Vi fikk den største snøvinteren i manns minne. Slitasjen på vogner, dekk og kjettinger ble uvanlig stor. I tillegg kom at mange vogner trengte overhaling og dekk straks over nyttår. Noe som også forverret stillingen var at trafikken de første månedene var liten. Folk hadde liten lyst til å reise i den slags vær.

De siste linjene i Årsmeldingen omhandlet hvilken type drivstoff som var det mest økonomiske.Det var ikke uten grunn at ordene mere diseldrift var blitt noe av et slagord for rutebilnæringen. Det bør bli slagordet for DSB i det nye året.

Våren 1952 ble følgende biler lakkert i Lyngdal: K-7410 Diamond, K-7162 Bedford, K-7436 Ford, K-7401 Dodge kombinert og K-7007 Ford Kombinert.

Det forelå en muntlig henvendelse fra leverandørene av melk på Hananger om DSB var villig til å overta denne ruta. Styret sa nei takk til å overta denne ruta.

I mars måned fikk DSB et skriftlig tilbud fra Borgward forhandler på kjøp av to diesel understell for buss av en pris av kr. 42.500 pr. stk. mot at de to Dodgebussene K-7267 og K-7217 til samme pris i bytte. I tillegg forelå det et muntlig tilbud fra et Borgward lastebilunderstell med en akselavstand på 4,2 meter for en pris på kr.36.000,-. Det ble enstemmig vedtatt å kjøpe alle tre. Samtidig fikk styret fullmakt til å prøve å selge de gamle bussene K-7436 og K-7117.

Fra Bondeheimen i Lyngdal kom det oppsigelse av de leide lokalene med virkning tre måneder fra 1.april. Det ble enighet om å forsøke og få et samarbeid med Sørlandsruta om ekspedisjon.

Fra Aasulv T. Bryggeså kom den henvendelse om at han ikke lenger kunne ha ekspedisjon på Bryggeså. Ruta kunne heller ikke få disponere rom til sjåførene. Det ble enighet om å forsøke å få O. Bryggeså til å overta ekspedisjonen. Det ble overlatt til sjåførene å skaffe seg et rom enten på Bryggeså eller Osen. På et senere møte ble det ordnet med rom på Bryggeså for en godtgjørelse på kr.25,- pr. måned.

Året 1953

Året 1953 kjørte Torleif Gitlestad utfor med bussen i Haviksvingen og ruller ned den stupbratte fjellveggen og havner på en fjellhylle 25 meter lenger nede i fjorden. Han ble sittende til livet i vann og klarte og komme seg ut av bussen og svømte 6-7 meter til land. Han klarte selv å krabbe opp fjellsiden og opp på riksveien. Heldigvis var det ingen passasjere med bussen som kom fra Snartemo på vei til Farsund. Bussen gikk etter hvert til bunns i fjorden og det lyktes ikke å få hevet bussen.

DSB holdt i 1953 fortsatt til i bensinstasjonen på Farøy. På grunn av liten uteplass ble det gjort avtale med naboen, Asbjørn Lundegaard, om å benytte et område mot sjøen på ca. 3X11 meter mot en årlig kostnad av 250- 300 kroner.

Innkommet brev fra Robert Holmen angående hans rute Herad-Lyngdal. Han hadde ikke lenger noen interesse av å kjøre ruta. Styret ble enige om å henvise han til samferdselsnemda. John Høyland lovet å undersøke om mulighet for å få en annen fra Herad til å overta ruten. DSB fastholdt på at ruta måtte opprettholdes som en egen økonomisk enhet. Etter nytt møte med fullmektig Pettersen, Robert Holmen med flere ble det enighet om at Robert Holmen fikk beholde sin midlertidige tillatelse utvidet til også å omfatte strekningen Åpta-Fulland med kjøring hver dag.

DSB fortsetter kjøringen til Frøynes med lasterute tre dager og personruta en dag hver uke. Det skulle kjøres inntil den nye veien til Farsund var ferdig. Når veien om Hoveland- Hanesund ble åpnet for trafikk, skulle saken tas opp på nytt.

Sommeren 1953ble det startet kjøring med slaktedyr fra Lista som en prøveordning. Ottar Abrahamsen kjørte med K-7007 en dag i uken hver vei , søndre og nordre vei. Den andre lastebilen kjørte om Vere-Hananger den dagen Ottar Abrahamsen kjørte om Hassel- Kjørrefjord. Disponenten hadde ansvaret med å avtale med slakterne Penne, Albrektsen og Pettersen om hvilke dager som passet best.

Det ble inngått kontrakt med Norsk Brændselolje A/S om stasjon-, garasje og verkstedplass i Trygve Theisens nybygg i Ferjeveien, med varighet fram til 1958.

DSB inngikk kontrakt med Omar Hauge om ekspedisjon på Vanse.

Ifølge årsmeldingen for 1953 kom det tre nye vogner:

K-7927 Volvo diesel kombinert i drift fra juni.

K-7928 Volvo, diesel kombinert i drift fra august.

K-7931 Volvo, diesel personbuss i drift fra desember.

Disponent Arne Ertzeid sier opp sin stilling fra 15.august 1953 og Arnfinn Hoveland blir ny disponent fra 1.oktober. Men allerede neste år sier Arnfinn Hoveland opp sin stilling og Johan Økland fra Haugesund tiltrer stillingen 1.mai 1954. Interessen for jobben var stor, 40 søkere totalt.

År 1954

Formann Bjarne Rom og Knut Hananger som nestformann.

På interessentskapsmøte 10.februar ble det vedtatt at DSB skulle samarbeide med Sørlandsruta om en felles stasjon i Vanse hos Omar Omdal. Likeledes gikk de sammen med Sørlandsruta om et felles venterom på Borhaug hos Olav Paulsen.

På årsmøte 19.februar ble det besluttet å gå til innkjøp av et Volvo chassis av typen B-727, 150 hktil bygging av personbuss hos T.Knudsen Karosserifabrikk som fikk nr.7. Den skulle leveres i august. I tillegg ble det enstemmig besluttet å kjøpe et Volvo Chassis av typen B617 med 100 HK for bygging av kombinertvogn for 10 sitteplasser og lasterom til bruk på ruta Farsund-Snartemo. (ilgodsruta)

Styret fikk i oppdrag å sørge for at Evald Omdal skulle få full beskjeftigelse på verksted på Farøy, og at den rutekjøringen han hadde ble overlatt til Erling Jensen så langt det var mulig, slik at Erling Jensen fikk full beskjeftigelse.

På styremøte på Bondeheimen i Farsund 22.mars ble det enstemmig vedtatt at DSB skulle forhandle med Sørlandsruta om å overta ekspedisjonen i Lyngdal alene. Det ble også vedtatt å søke Farsund Kommune om kjøp av tomt på Farøy (Rotterdam)

De to Borgward som ble innkjøpt i 1952 har vold store problemer for selskapet med store tap pga driftstans. Buss K-7925 har således vært ute av drift 2,5 måneder sammenhengende K-7926 ble i lange tider bare holdt i drift ved at en lånte deler fra den andre bussen som allikevel var ute av drift. Det har vist seg at vognene er belemret med masse svakheter, og i det hele ikke passer for våre kjøreforhold. Disponent og verkmester reiste til Oslo for å forsøke å ordne reservedeler som DSB mente måtte falle inn under garantiordningen. Reservedaler var kun delvis blitt levert. I Oslo var delene på lager, men levrandør var lite villig til å innrømmr ansvar for feil på vognene, de mente det var slitasje og DSB sitt ansvar å dekke kostnadene.

Det var store problemer med de to Borgwardbussene som ble kjøpt nye i 1952. Her har nr.32 fått problemer på en tur til Egersund året 1954. John Høyland prøver å ordne problemet. Begge foto FILs arkiv.

Styret bestemte at faste sjåfører skulle få tildelt uniformer. Reservesjåfører må betale halvparten av uniformen.

År 1955

Kjøp av madrass. Sjåførene som ventet på nattoget på Snartemo ønsket seg en madrass. Dette ble enstemmig vedtatt.

DSB blir tvunget til å starte opp arbeidsrute fra Austad til Lyngdal. DSB forlanger at Austad kommune garanterer for minsteinntekt på kr.25,- pr.dag.

I sommermånedene ble det satt i gang baderute på søndager fra Borhaug og Vanse og fra Farsund til Lomsesanden og retur på kvelden.

På styremøte 12.julible det planlagt tur til Tyskland for eierne og fruer og barn. Hele turen skulle dekkes av billaget.

Det ble bestemt i oktober å kjøpe et Volvo chassis av typen L-233 med 90 hk til bruk i Heradsruta. Bussen skulle bygges hos Brødrene Repstad Karosseifabrikk.

Da den tidligere plassen for diesel anlegg i Eiken ikke kunne benyttes på grunn av manglende dispensasjon fra vegkontoret, måtte saken tas opp på ny med oljeselskapet og grunneier. Styret hadde i den anledning sett på forholdet om å legge ei smørebu inne i garasjen på Bryggeså. Det var da en forutsetning at DSB kunne få et passende areal stilt ril disposisjon utenfor garasjen. Arealet skulle planeres av oljeselskapet og benyttes av billaget som vaskeplass. Adina Bryggeså skulle komme med et tilbud på tomt.

År 1956

På årsmøtet blir Bjarne Rom enstemmig gjenvalgt til formann.

Dette året fikk selskapet overlevert en flott turbuss fra Brødrene Repstad karosserifabrikk i Søgne. Bussen hadde den store motoren på 150 hk og utstyrt med all slags komfort som radio, nakkeputer, gardiner og overlysvinduer. Dette er hittil den dyreste vognen selskapet har kjøpt, hele kr. 106.778,- kostet bussen, minus kr.6000,-i tilskudd fra staten.

Enda en bil ble lagt ut for salg. Denne gang var det K-7753 for best mulig pris.

Denne våren ble det forsøksvis satt inn ei lasterute Lyngdal- Tjomsland for å avlaste bussen hver torsdag.

I Farsund ble Arve Aarrestad og Alv Høyland ansatt som midlertidige ekspeditører.

Tirsdag 8.mai skjedde det en utforkjøring på Kvåle i Herad. Årsaken til ulykken var at sjåfør Torleif Gjersdal mistet bremsene ned mot riksveien, med det resultat at bussen falt over på siden og klemt mot et tre. Det var fire passerer i bussen, ingen av disse ble skadet. Bussen ble dagen etter trukket inn på veien igjen og kunne på egen maskin kjøre til oppretting på A G Føreland Karosserifabrikk i Øvrebø.

Dette året gikk DSB over fra Bensin til diseldrift på ruter som gikk flest kilometer. Totalt gikk 14 vogner på bensin og 13 vogner på diesel.

Robert Holmen søkte om konsesjon på melkeruten Øvsteland- Alleen 18.august. DSB hadde ikke noe å bemerke til at Robert Holmen fikk kjøre melkeruta på den omsøkte strekningen. DSB ville imidlertid ikke være forpliktet til å overta transporten his Holmen sluttet.

Siden NSB satte i gang ny ekspresstogavgang Oslo-Stavanger «Stavanger ekspressen», 1.desember, ble det besluttet å sette opp ny rute til Snartemo i korrespondanse med ekspresstoget. Det møtte søkes etter en sjåfør som kunne ta seg av kjøringen.

På samme møte ble det tatt opp en sak fra oppsitterne i Omdalen, Rudjord, Bruseland og Svenevik om ruteforbindelse til Lyngdal. Oppsitterne ble underrettet om at DSB foreløpig ikke kunne sette i gang en rute på strekningen. DSB var derimot villige til å ta opp spørsmålet på nytt når kommune- fylkesvegen var blitt utbedret slik at en kunne komme fram med tidsmessig materiell.

År 1957

Formann Bjarne Rom

Kommunen har planer om ny rutebilstasjon nede på Torvet og at man kan hvis behov fylle ut i havna. Kommunen krever også at Sørlandsruta da flytter hit. Men kommunen bevilger kr.15000 til en midlertidig stasjon i Husans fløy mot Brogaten. Kommunens folk er igang med arbeid i kjelleren, der det skal innredes tre kontorer, ekspedisjon, venteværelse, oppholdsrom for sjåførene og to toaletter. Det skal settes inn dører fra Brogaten.

Robert Holmen ønsker å avslutte ruten Herad- Lyngdal mot at DSB overtok hans bil til takst. Det gjaldt også rute Øvsteland – Alleen og turbilbevillingen. Dette ble behandlet på styremøte 8. mars. Hva resultatet ble vites ikke.

Torstein Knustad gikk over i stilling som Bussjåfør, ble stillingen som mekaniker ved verkstedet utlyst. Arvid Rønning fra Hønefoss ble ansatt.

På våren kom det inn tilbud fra Postverket om DSB ville overta postføringen i Dragedalen mellom Lyngdal og Rørdal. DSB ville overta, men det kom ville protester fra 34 hustander der de ville beholde landpostbudet som hadde drevet ruten i 11 år på en plettfri måte.DSB stod på sitt og ville ikke gi seg. Hva resultatet ble er usikkert.

På møtet 11.september ble det vedtatt å gå til innkjøp av en Volvo L-38509 Bulldog. På et senere møte ble det vedtatt å selge buss nr.4, 21 og 26.

År 1958

På generalforsamlingen 24.februar ble Knut Hananger valgt til formann. Bjarne Rom som i flere år hadde vært formann, frasa seg gjenvalg. Nestformann ble Jakob Hålvik.

På samme møte ble det besluttet å gå til innkjøp av en Volvo B725 med 150hk. som skulle bygges som buss. Bussen skulle bygges hos A.G. Føreland Karosserifabrikk. Styrets formann fikk i oppdrag å undersøke om det var hensiktsmessig å bygge den fullt ut med 38 sitteplasser.

Den gamle Studebaker nr.26 ble solgt til Brødrene Anda som arbeidsbrakke. K-7410Diamond T (1945 modell) ble solgt til sirkus Express. Den er nå under restaurering av RHF avd. Agder.

Sjåførene søkte om tilskudd til innleggelse av telefon på sjåførrommet, dette ble avslått.

År 1959

Formann Bjarne Rom og Abraham Brekne som nestformann.

Disponent John Økland søker avskjed fra 15.februar pga tiltredelse i ny jobb. Som midlertidig disponent blir Trygve Abrahamsen konstiuert. Ragnar Skaim fra Sogn Billag ble ansatt fra 18.april.

Knut Hananger søker om 2 års permisjon for å reise til Amerika. Søknaden blir innvilget. Bjarne Rom overtar som formann.

Året 1959 får DSB en skilt nummerserie på K-118 pluss innternnummer. De gamle bussene blir derfor omregistrert med nye kjennetegn-nummer.

Da Robert Holmen sluttet å kjøre sin rute fra Herad til Lyngdal ble det på styremøte 23.mars vedtatt å overta ruten fra 24.mars på grunnlag av vedtak fra samferdselkonsluenten. Som en prøveordning fram til 1.juli, ble det vedtatt å kjøre ruten hver dag. Bussruten Herad- Farsund skulle kjøre fire dager i uken. Bussen ble da innstilt onsdag og fredag. Det ble også vedtatt at John Høyland skulle utarbeide en plan for kjøringen i Herad. Som sjåfør ble Randulf Lauland ansatt i ruta 4 dager i uka fram til 1.juli som en prøveordning. Det ble videre vedtatt å overta bussen til takst og hogge buss nr.13 som kunne brukes som delebil til Roberts Holmen vogn når den tid kom.

For DSB var godsfrakter en viktig inntekskilde på denne tiden. Alt fra melk, post, aviser, levende dyr og husholdningsvarer. Det naturlige var å sende dette med rutebilen.

I mai ble det vedtatt å bygge om vogn nr.32 Borgward til kombinert og bruke den på ruta i Austad. Når nr.32 ble defekt og ute av drift, skulle den brukes som delebil til nr.29.

Bjarne Vik som kjørte melkeruta i vestre Spind, fikk innvilget ( på DSB dispensasjon) å kjøre med kombinert vogn for personbefordring inntil videre.

Oppholdsrommet for sjåførene ble oppgradert med ny divan, bord, to stoler, speil, hattehylle og elektrisk ovn.

År 1960

Årsmøte 15.februar velger igjen Bjarne Rom som formann. På samme møte ble det enighet om å legge ned slakte/ ku ruta på Lista, eventuelt å overføre den til andre.

På ekstraordinært generalforsamling 10.oktober ble det besluttet å sette i gang prosessen med kjøp av tomt og bygging av verksted på Farøy. Samtidig ble arkitekt Jon Wikøen i VIK i Sogn kontaktet med tanke på et bygg på Farøy.

Saken om ny rutebilstasjon i Lyngdal ble for alvor diskutert på møtet 25.november. Bakgrunnen var et skriv fra inginør Andreas Hennum i NRF med spørsmål om hvor stor plass DSB regnet med å måtte bruke på lagerrom og kontorer.

År 1961

Gunnar Setekleiv ble ansatt som ny ekspeditør i Farsund. Som reparatør etter Knustad ble Torleif Trøyborg ansatt. Og endelig ble det gått til innkjøp av en elektrisk regnemaskin og stensileringsmaskin til kontoret.

Bjarne Rom ble valgt som formann og Andreas Qvale ble Varaformann. Styret fikk fullmakt til å få utarbeidet tegninger på et garasje og verkstedbygg med plass til 5 vogner samt smøre og vaskehall inkludert de sosiale rom som måtte til.

Det ble nedsatt en byggekomite bestående av Andreas Qvale, Bjarne Rom og Jakob Danielsen.

Styret gikk til innkjøp av to nye busser og en lastebil. Samt en brukt 1954 modell buss fra Kvina Bilruter.

Disponent Ragnar Skaim sier opp sin stilling fra mars etter å ha fått jobb i Sogn og Fjordane. Sju nye søkere søker jobben og det blir Aage Høyland som får jobben og Arne Hansen blir ansatt på kontoret. Wilhelm Andreassen blir ansatt som ekspeditør.

År 1962

Nye Lyngdal rutebilstasjon åpnet våren 1962. Det har blitt enighet om å overta hele arealet i godsekspedisjonen. Det ble også enighet med Sørlandsruta om å drive ekspedisjonen sammen. Bjarne Rom og Aage Høyland fikk fullmakt sammen med Sørlandsruta til å gå til innkjøp av nødvendig materiell til ekspedisjonen i Lyngdal.

Etter å ha gjennomgått innkomne anbud på bygging av verksted på Farøy, ble det firma Brødrene Penne valgt. Bygget får en samlet grunnflate på ca.750 kvadratmeter. Det blir 46 meter langt og 16,3 meter bredt i en etasje og dessuten blir det annen etasje i en del av bygget, hvor det blir plass til verksted kontor, spiserom, velferdsrom, bad m.v. Planene er sendt bygningsrådet, men er ekspedert videre til Brokontoret i Statens Vegvesen da det arbeides med planer om ny Nordsund bro, og man vil sikre seg at det ikke blir kollisjon mellom verkstedbygget og en ny bro.

På styremøte 3.oktober ble det vedtatt at pengene som kommer inn ved toalettet skal benyttes til velferd innen selskapet. Beløpets størrelse er ikke kjent.

År 1963

Formann Bjarne Rom ble valgt for 1963 og John Høyland ble Varamann.

Rudjordruta ble innstilt etter vedtak på styremøte 12.februar og Spindsruta ble innstilt på onsdager.

Dette året var det streik blant sjåførene. Under streiken kunne eierne overta kjøringen. Fem eiere kjørte og som takk fikk de en ekstra uke ferie med full betaling. Det ble også opprettet en kriseruteplan for skolerutene. Denne fungerte bare første dagen. Etter dette måtte elevene ta seg fram på egen måte.

På møte 17.juli ble det enighet om å gå til innkjøp av ny buss, Volvo 615-97 med 2 speed kardang og akselavstand på 5,90 meter. Bussen skulle gå i rute Birkeland-Lyngdal, og skulle bygges ut til 44 sitteplasser eller så stor som man kunne få den. Den skulle bygges hos A.G. Føreland Karosserifabrikk. Etter datidens buss var dette en svært stor buss. Bussen fikk innternr. 28. Det skulle også gå til innkjøp av en godsrute som fikk innternnr. 29.. Det ble også kjøpt inn en brukt trehjuls motorsykkel til vare ombringelse i Farsund.

Den nye godsvogna ble foreløpig satt inn på ruta Farsund- Snartemo og nr,25 og nr.9 på Bryggeså- Lista. Den nye bussen fikk nr.28.

Inntekter:

Gods: kr. 250.079,-

Melketransport: kr.139.564,-

Post: kr.139.564,-

Gods på personbuss: kr.31.817,-

Passasjer inntektene: kr. 611.451,-

Skolebarnkjøring: kr.218.406

DSB fraktet 484.547 passasjerer dette året.

Dette året var det 28 sjåfører, 8 i administrasjon og ekspedisjoner og 3 på verksted.

År 1964

Verksted på Farøy stod ferdig i Februar.

Melkebilen i Eiken ble påbygget med tak og vegger med presenning og skulle benyttes som reserve godsrute.

Utgraving av tomta til rutebilstasjonen på Vanse startet 11. februar.

Tre Mercedes-Benz busser og en Mercedes-Benz lastebil og en tilhenger ble kjøpt dette året. Mercedes-Benz LPD 1113517 bussene ble levert med servo styring og var høyrerattet. De skulle bygges av A.G. Føreland Karosserifabrikk Bussene fikk innternr.8, 31 og 34. Lastebilen får internnr. 33. Pris for buss nr.31 var kr. 97689,- minus kr.18000,- i statstilskudd.

Natt til 17.mai brant trelastforretningen på Nordkapp ned til grunnen. Etter at tomten var ryddet, begynte man å tenke på hva den kunne brukes til. Da dukket planen om en ny rutebilstasjon opp. Alle var enige om at en eventuell ny stasjon måtte ligge midt i sentrum. Men heller ikke dette ble det noe av.

Rutebilgården i Vanse stod ferdig dette året.

Lørdag 18.juli meldete disponent Aage Høyland til politiet om et innbrudd i stasjonen i Farsund. Et par ruter var knust og rundt 900 kroner i småpenger var stjålet.

År 1965

DSB blir av Samferdselkonsulenten pålagt å innføre billettkontroller. Det kunne være i samarbeid med andre selskaper som fikk drifts- og eller innkjøpstilskudd eller alene.

Andreas Qvale blir valgt som formann og Knut Hananger som Nestformann. Bjarne Rom fikk en gave som takk for alle år han hadde stått som formann.

På styremøte 4.mai er det spørsmål om medlemskap i Agder Godslinjer AS. ( Godsrute Oslo-Kristiansand-Stavanger) Et enstemmig styre anbefaler medlemskap og tegner seg for fem aksjer a kr.1000,- Styret begrunner sitt standpungt med at dersom man ikke blir aksjonær, kan man risikere at mye av varetransporten vil gå over til andre selskaper.

Torstein Olsen ansettes som mekaniker på betingelse av at han er villig til å kjøre når det er brukt for han.

Arbeidsruta til Austad innstilles dersom man ikke får et vesentlig tilskudd fra Lyngdal kommune.

Falken Redningskorps får kontrakt på å utføre billettkontroller på bussene, med inntil 100 kontroller pr.år.

Det skulle også igang settes en prøveordning med reklame på bussene.

År 1966

Nok en ny buss blir kjøpt, en Mercedes-Benz LP1113/517 med hjulavstand lengde på 5,8 meter, bygd med siderom, sykkelstativ framme og forniklede stoler.

Rapiden som gikk i rute Skreli- Lyngdal var for liten fra skolens begynnelse. Av den grunn ble det vedtatt å kjøpe en Mercedes 406 med 60 HK diesel, for å bli satt inn på ruta Skreli-Lyngdal. Bussen skulle bygges av A.G. Føreland. Tidligere hadde styret reist til Kvins Bilruter for å se på en lignende buss. Etter dette ble det befaring til Skrelia og veien var langt fra bra. Det ble sendt brev til Lyngdal skolestyre for å be dem medvirke til at svingene i Lastabakkene måtte bli utberet, få opp fendere, samt at det måtte gjøres noe med veien ved Vadfjellet, i tillegg mått grindene fjernes.

Magne Elle ble ansatt som mekaniker på verkstedet på Farøy høsten 1966.

En del busser ble sjaltet ut, Kombinert buss nr.14, og nr.11. Buss nr.20 ble bygd om til åpen lastebil. I august ble man enige om å avskilte også buss nr.18 og buss nr.23.

År 1967.

Generalforsamling ble holdt på Bondeheimen 20.februar. Følgende var tilstede: Magnus Bryge Bryggeså, Bjarne Rom, John Høyland, Adina Bryggeså, Andreas Qvale, Knut Hananger, Laurits Qvale og Fredrik Gitlestad. I tilegg møtte fylkestrafikksjef Sunde og Jørgen Brekne. Gabriel Drangsland ble minnet før møtet. Han var gått bort i året som gikk.

Bjarne Rom ble formann og Knut Hananger nestformann.

Nå kom det en stor endring i arbeidsforholdene på verkstedet. De fikk 1/2 time til middag og kunne slutte en 1/2 tidligere på dagen.

Buss nr.14 ble lagt ut for salg, da ingen ansatte var interessert i den.

Det ble så gått til innkjøp av en Volvo B57-55 med turbo og to speed kardang, som skulle bygges has T.Knudsen karosserifabrikk. ( Tror det ble Brødrene Repstad som bygget den) Volvoen skulle bygges som Sørlandsrutas busser.

Styret bestemte at selskapet skulle gå til innkjøp av 19 nye uniformer. De som kjørte laste og kombinertrute fikk kjeledress.

År 1968

Bjarne Rom ble valgt til formann og Knut Hananger til nestformann.

PÅ styremøte 19.april ble sjåførene bedt om å velge en tillitsmann som er sjåfør på buss, slik at man får en tillitsmann fra hver avdeling.

Ny lastevogn blir kjøpt, en Volvo F86-49 med tilhengerfeste komplett, samt en buss type Volvo B57-55. Motoren til nr.12 ble tatt ut og satt i nr.20.

Nå ble det snakk om ny melkerute Blåka-Steinsland- Bjærum. Når det gjaldt veien Grostøl-Blåka gikk det ikke an å kjøre den veien. Fra militærveien og et par kilometer var det også svært dårlig vei. Det ville være svært vanskelig å trafikkere den vinterstid, og man var redd for at melkebilen ville kjøre seg fast. Det ble eninghet om å kontakte Jon Naglestad og meieriet om denne kjøringen. Som en foreløpig ordning ville man prøve å få Jon Naglestad til å kjøre.

Ruten Østre Spind – Farsund ble lagt ned høsten 1968.

År 1969

Bjarne Rom ble valgt til formann og Knut Hananger til nestformann.

Tre gamle busser ble avskiltet, buss nr.3, nr.6 og nr.12. Det ble også enighet om å selge nr.18.

Det ble gått til innkjøp av heisanordning på verkstedet og elektrotalje på 1000 kg. John Høyland fikk i oppdrag med montasjen.

Hans Fidje ble ansatt som ekspeditør.

I Vanse ble det inngått avtale med Brødrene Penne om leie av lokaler til ekspedisjon.

Det ble bestemt å kjøpe to Volvo B57 busser og en Mercedes-Benz. Bussen og Mercedesen skulle bygges av Brødrene Repstad og Volvo Kombinertbussen av T.Knudsen Karosserifabrikk.

Mercedesen som skulle kjøpes ble omgjort til en liten Volvo 83 (en snabbe) Det ble også kjøpt en lastevogn av merke Volvo F-86 med Hiab kran og en Maur tilhenger.

Passasjertallet har sunket med 15000 fra 1966 til 1969, men godsmengden har økt med 5000 tonn i samme tidsrom. I 1969 kjørte selskapet 693.000 km i rutetrafikk og 141.000 km i godstrafikk. Billettinntektene var på 531.948 pluss kr.478.371 for skolebarnkjøring.

DSB hadde tidligere sagt opp avtalen med postverket om å kjøre posten. Nå kom en forespørsel fra postmesteren i Farsund om DSB kunne hente verdiposten på postkontoret kl.2100 fra Farsund, ta den med til Borhaug og overlevere den til til ruten som gikk fra Borhaug kl.2200 til Snartemo. Styret gikk inn for postmesteren forespørsel.

På Lande hadde DSB en garasje. Nå ble det bestemt å kjøpe grunnen garasjen sto på, ca. 1 mål.

År 1970

Bjarne Rom ble valgt til formann og Knut Hananger som varamann.

Det dukker stadig opp spørsmål om tiden er inne for å se på forholdene på rutebilstasjonen i Farsund. Det gjelder både kontor og godslager, der forholdene er nesten uholdbare. Med tanke på den utviklingen som hittil har vært, blir det sagt at det må handles hurtig for å bedre forholdene.

En annen viktig sak er kjøp av kjøretøy, en Volvo B58-60 og en F-86. Knut Hananger og Aage Høyland fikk i oppdrag å forhandle med Volvo forhandleren Trygve Iglebekk AS om en god pris.

På årsmøte 23.februar ble styret gitt fullmakt til å få inn tilbud på kolletivpensjonsforsikring for sjåførene. Det går ut på at sjåførene skal pensjoneres fra fylte 65 år og motta en pensjon på 1.5 ganger folketrygdens grunnbeløp, som den gang var kr.10.200fram til fylte 70 år. Dette ble enstemmig vedtatt på styremøte 5.oktober. Ordningen ble innført fra 1.januar 1971.

Et nytt problem dukket opp, nemlig transport av moped på sykkelstativ til bussene. Sjåførene mente dette var uansvarlig, men måtte gi seg etter å ha tatt dette opp med statens biltilsyn.

En prøveordning med rute kl.1100 til Mosvold-Øygarden ble igangsatt.

Lyngdal Meieri fremmet planer om å sette inn tankbil til de største leverandørene i Eiken. DSB svarte at hvis meieriet startet med tankbil i Eiken, måtte de hente melka hos alle melkeleverandørene i hele dalen., ellers måtte DSB få ekstra god betaling.

På verkstedet ble det i gang satt med forebyggende vedlikehold., noe som var helt nytt. Einar Olsen ble ansatt som vognsjef.

År 1971

Bjarne Rom ble valgt som formann og Knut Hananger som nestformann. Kort tid etter dør Bjarne Rom, Knut Hananger blir da formann og John Høyland nestformann. Bjarne Rom gjorde en stor innsats for DSB. Han satt som formann i 21 år i perioden 1948 til 1971.

Turbuss nr.16 fra 1956 og buss nr.21 fra 1951 ble besluttet avskiltet.

I Fædrelandsvennen 26.juli 1971 kunne man lese følgende. Under Lyngdals budsjettbehandling kunne representanten Erling Skåte gi den overraskende opplysning at DSB arbeidsrute fra Austad kjørte om morgenen, men ikke om kvelden. Saken ble aktuell fordi budsjettet var oppført med kr.2500,- som tilskudd til denne arbeidsrute. Skåte sa han syntes 4det var dårlig gjort av DSB å kutte ut halvparten av dette rutetilbudet. Det skjedde etter sommerferien, Da ble skole- og arbeidsruten kombinert, men med avgang fra Lyngdal kl 1500 i stedet for kl.1700.

På grunn av dårlig teknisk stand ble nr.15 lagt ut for salg, med klar beskjed om at den ikke måtte settes inn i rute på Snartemo.

Disponent Aage Høyland dør 16.november og på grunn av Trygve Abrahamsen var syk, ble det iverksatt en kriseplan. Planen besto i at Arne Hansen inntil videre overtok den daglige ledelsen. Kjell Holvik overtok for Arne Hansen ved skranken og Oliver Bryggeså skulle hjelpe på kontoret. Magne Nygård overtok Kjell Holviks rute fra Lundegaard.

På grunn av den prekære situasjonen ble fylkestrafikksjef Arne Sunde kontaktet. Det ble på ekstra generalforsamlig bestem å lyse ut disponent og ekspeditør stilling.

Styret fikk også i oppdrag eventuelt å utrede en overgang til aksjeselskap.

En pioner har gått bort. Jakob Hålvik var en pioner i rutebildriften, og var mannen som startet Austadruta i 1933.

År 1972.

Knut Hananger blir valgt som formann og John Høyland som Nestformann.

Styret vedtar et svarskriv angående tariffrevisjon for 1972 at de protesterer mot 40 times uke pga. «vår svake økonomi»

Lyngdal meieri har gjort alvor av å hente melk i Eiken med tankbil. Som tidligere nevnt, var ikke DSB interessert i å hente det som ikke ble hentet med tankbil uten en høyere takst. Fylkestrafikksjef Arne Sunde ble anmodet om å beregne driftsutgiftene og sette fram krav til Lyngdal meieri for henting av restmelken. Kravet var klart. Hvis ikke Lyngdal meieri godtok DSB sitt krav, måtte de selv overta. Det ble etter hvert oppnådd enighet om pris, og det ble satt en sjåfør på jobben fra våren 1972.

Petter Larsen fra Spind blir ansatt som ekspeditør ved skranken, og Kjell Tolliesen ble ansatt som vikar i ett år for Helge Ludviksen under militærtjenesten.

Bjørn Midttun blir ansatt som disponent etter Aage Høylands bortgang. Han hadde lang fartstid fra rutebilbransjen, blant annet fra Ottadalen bilselskap, Årdal Bilselskap, Finnmark Fylkesrederi og Molde Auto. Han var i en periode formann for Nord Norge Bussen og jobbet aktivt for at denne skulle få et best mulig ruteopplegg med hensyn til korrespondanser, bespisning på holdeplassene og overnatting, og at selskapene hadde høy kvalitet på sjåførene og god komfort på bussene. Han tiltrådte stillingen 1. juni.

Tillitsmennene ble kalt inn til møte vedrørende planer om innskrenkninger i selskapet.

• Innstilling av nattruta kl.0330 Borhaug – Snartemo.
• Innstilling av godsruta Lundegård – Austad.
• Innskrenkninger grunnet tankhenting av melk i Eiken.
• Nærmere vurdering av innskrenkning Herad og Landeruta.

Konsekvensen av dette ville sannsynligvis resultere i oppsigelse av 7-8 sjåfører.

Tillitsmennene presiserte at oppsigelsene måtte foretas etter ansiennitetsprinsippet.

Det ble også fremmet forslag om at DSB skulle gå over til aksjeselskap.

Brua over Revøysund ble åpnet i 1971,da ble Austadruta forlenget fra Lundegård til Korshavn.

Konkurransen om varetransporten fra Brødrene Jåtogs møbelfabrikk i Farsund til Snartemo hardnet til. Sørlandsruta ga et lavere tilbud enn det DSB hadde hatt over lengre tid. Brødrene Jåtog ble kontaktet og det ble enighet om å underby Sørlandsruta med k.50,- pr. dag for godset til Snartemo.

Magnus Bryge Bryggeså overtok den ene av DSB motorsykkel for kr.50,-. Sykkelen eksisterer fortsatt.

John Høyland og Knut Hananger fikk i oppdrag å anskaffe en ny Volvo buss.

På styremøte 9.mai ble det besluttet å gå over til nye farger på bussene , de samme som Vestoppland Bilselskap AS. Rødt og hvitt som en prøveordning. I første omgang på nye busser.

På grunn av rasjonalisering gikk styret inn for følgende sjåfører ble sagt opp etter ansiennitetsprinsippet. Lars Tore Rudlende, Jens Mosby, Kristian Pedersen og Olav Rudlende. Leander Grostøl ble overflyttet til Borhaug stasjonering.

Med hensyn til sikkerhet i bussene ble det gått til innkjøp av brannslukkere til alle busser.

I forbindelse med prøveordningen med melkeruta i Eiken ble det ikke satt inn noen ny lastebil, men vedtatt å bruke K-11833, Mercedes-Benz type 1113, så lenge prøveordningen varte.

Plasseringen av ny rutebilstasjon ble på nytt diskutert. Nå gjaldt det på Sunde eller i forbindelse med Gåseholmen prosjektet. Senere på året kom det fram at Gåseholmen prosjektet lå lengre fram i tid, slik at det kun var Sunde som var aktuelt.

Den 20.juni refererte formannen fra en samtale med Olav Holvik om han kunne overføres til en annen rute eller førtidspensjoneres. Det ble foreslått at han kunne overta Skreliruta med stasjonering i Lyngdal. Sjåfør Bjarne Lastad måtte da kjøre på Lista og sjåfør Leif Tore Rudlende måtte da sies opp. Etter litt frem og tilbake ble følgende resultat framlagt: Kjell Holvik skulle kjøre Austadruta, Olav Holvik skoleruta og Magne Nygård flyttet til Listaruta.

I styreprotokollen fra 18.august kan vi lese at «oppsigelsen av godstrafikkavtalen over Snartemo med NSB tas til eterretning» I samme møte vedtar styret å tegne aksjer i AS Rutegodsmed kr.10000,-,

I november ble det inngått avtale mellom Otto Søyland, Sørlandsruta og DSB angående Godsekspedisjon i Vanse.

På ekstraordinært møte 17.oktober på Husan gikk selskapet over til aksjeselskap.

Stifterne tegnet seg for aksjer som følger:

Kr. 100,- pr.aksje

Rudt Rom 165 aksjer

Adina Bryggeså 65 aksjer

Alv Bryggeså 56 aksjer

Gudmund Bryggeså 126 aksjer

Beathe Qvale Johnson 126 aksjer

Laurits Qvale 126 aksjer

Andreas Qvale 63 aksjer

Antonie Danielsen 126 aksjer

Knut Hananger 189 aksjer

Frank Gitlestad 126 aksjer

A.T Brekne Eftf. 126 aksjer

Arthur Frostestad 80 aksjer

Anvor Bodil Marum 55 aksjer

John Høyland 49 aksjer

Gunnlaug Hålvik 24 aksjer

Kjell Hålvik 80 aksjer

Gabriel Drangsland Eftf. 33 aksjer

Magnus B. Bryggeså 168 aksjer

Tilsammen 1830 aksjer

Varebilen ved godsekspedisjon i Farsund, en Ford Thames byttes ut. En brukt Fiat 238 varebil ble kjøpt til erstatning.

Følgende busser ble avskiltet: K-11801, K-11802, K-11805, K-11809.

Vognparken pr.31.desember bestod av 25 busser, 1 kombinert vogn, 9 gods og lastevogner, 2 tilhengere og 1 varebil.

På et fellesmøte mellom Sørlandsruta og DSB refererte ingeniør Hennum om planene for ny rutebilstasjon i Farsund.

1973

Knut Hananger ble valgt til formann og John Høyland til nestformann.

Sørlandsruta fikk godstransporten for det nyopprettede Linjegodsselskapet mellom Kristiansand og Lyngdal og Farsund. Dette resulterte i en dramatisk nedgang i godstrafikken for DSB da selskapet mistet alt av fjerngodset som tidligere kom over Snartemo stasjon.

Linjegods ble grunnlagt 15.september 1972 ved at NSB sammen med flere lokale og regionale rutebilselskaper opprettet et landsomfattende enhetlig godsrutesystem. Selskapet ble stiftet på grunnlag av stykkgodsavtalen med daværende NSB og Norges Rutebileeierforbund.

Linjegods la ganske fort om på omlasting av fjerngodset til kun å være på store terminaler. I Vest Agder ble det Linjegodsterminalen i Kristiansand som fikk all omlastingen. Dermed mistet de små jernbanestasjonene i distriktet., som Snartemo alt fjerngodset.

Sørlandsruta overtok all godskjøringen fra Kristiansand som DSB tidligere hadde fra Snartemo. Gods som ble sendt som Ekspressgods ble fortsatt lastet om på Snartemo og sendt med DSB.

Fremdeles ingen akseptert enighet med Lyngdal meieri om melketransporten i Eiken. Forslag om å bygge om lastebil K-11820 til melkebil dersom det inngås avtale.

Innkjøp av ny Volvo B57 med 2 speed kardang hos Trygve Iglebæk. Samtidig ble lastebil med kran K-11820 lagt ut for salg.

Disponenten kom med forslag om å etablering av egen skole og lasterute i Austad, basert på en kombinert vogn. Styret fikk i oppgave å forhandle med Lyngdal skolestyre om saken, samt bygge om K.11821 til en 30 seters buss med lasterom.

Fra mai sier Sørlandsruta opp samarbeidsavtalen med DSB om godsekspedisjonen i Farsund. Sørlandsruta vil ordne sin egen ekspedisjon med utkjøring i Farsund.

Så endelig, 1.juni ble det inngått avtale med Lyngdal meieri om melkeruta i Eiken. Styret fikk i oppgave å utarbeide en plan for ruta stasjonert i Lyngdal.

Salg av buss K-11813 fra 1960 til ingeniør F. Selmer og buss K-11829, 1963 modell til Holst og Hauge. Samtidig ble det gått til innkjøp av en Mercedes-Benz lastebil L-1113.

Ette mye om og men ble det enighet om melketransporten i Lyngdalen. DSB gikk til innkjøp av ny lastebil og Magne Oliver Eiken skulle være sjåfør på bilen. Men bilen fikk et kort liv i DSB, allerede 1.juni 1976 overtok Lyngdal meieri hele melkekjøringen og overtok samtidig bilen.

Styret gikk gjennom tegningene for den nye rutebilstasjonen på Sunde og fant planene gode og fornuftige. Men de økonomiske spørsmålene med hensyn til finansieringen måtte søkes løst.

Det ble dannet et eget selskap for Farsund Rutebilstasjon med Sørlandsruta og DSB og gjerne Farsund Kommune som aksjonærer.

Ny rute 31.oktober: Postkjøring Bjørnestad-Skreli, Meland og Lastad på lørdager er ordnet av ekstrabil for postverket.

DSB imøtekom søknader om turer to ganger i uka på Austadruta, hvor turen fra Lyngdalble forlenget fra Holvik til Korshavn 2 ganger i uka.

Salg av buss K-11832 til Alf Abrahamsen.

Antatt byggekostnad for Rutebilstasjonen kommer opp i 1,5 millioner og disponent Tomas Haugland i Sørlandsruta var betenkt fordi forventet rente/ avdragkostnader kunne bli kr.150.000,-pr.år. Trafikkgrunnlaget var ikke stort nok til å ta en slik belastning alene.

Vognparken bestod av 23 busser, 1 kombinert vogn, 6 lastevogner og 2 tilhengere. Ansatte var 24 sjåfører, 5 på verksted og 7 på kontor / Ekspedisjon.

Overgang til Linjegods fra 1.januar førte til en katastrofal nedgang både i inntekter og transporterte mengder gods for DSB. Da det i starten var en mengde usikkermomenter, tok det en tid før man fikk lagt om rutene og foretatt de nødvendige omdisponeringer av personell og materiell.

For en del lokalrute, hvor det på lørdager ikke er skolebarn eller melk lenger, ble det fra høsten 72 foretatt en del innstillinger av ruter. En del arbeidsruter og kveldsruter er også så dårlig belagt at selskapet må se på om de kan opprettholdes. Likeså er rutene i forbindelse med tog på Snartemo dårlig belagt.

Stoppen i privatbilismen i helgene på grunn av drivstoffmangelen viste at reiselysten var stor og at trafikken ble avviklet uten større vansker.

Personrutene kjørte 623279 km mot 645280 km året før og befordret 441926 personer mot 453623 personer året før.

Godsrutene kjørte 100695 km mot 144687 km året før og fraktet 5371 tonn gods mot 12200 tonn året før.

År 1974

Formann Knut Hananger og nestformann John Høyland.

1.mars var det slutt for godsruta Snartemo-Lista som Oliver Bryggeså hadde kjørt siden 1967. Årsaken var at stykkkgodset ble nå omlastet i Kristiansand på Linjegodsterminalen og sendt videre med Sørlandsruta til Lyngdal og Farsund. På siste tur fra Snartemo hadde Oliver Bryggeså 4,5 tonn gods deriblant kjøttkaker og kaffe.

For noen år siden gikk det to daglige godsruter fra Snartemo. Dessuten hadde DSB en åpen bil som tok større gods. Ellers ble det utført godstransport med en melkerute som gikk mellom Eiken og Lyngdal samt en kombinertbuss mellom Lauen og Lyngdal.

Helt siden 1950 og utover har det vært en rekke forslag og vedtak for å få fart i bygging av ny rutebilstasjon i Farsund. Det har vært mange forslag om plasseringer, men nå er tomten på Sunde vedtatt bygget på. Bygget skulle inneholde godslager for to selskaper, kontor/ ekspedisjon for DSBB ruter. Sosiale rom, garderober, toaletter, kjeller med tilfluktsrom,og møterom. Venterom, toaletter, kiosk var tiltenkt Narvesen, men de var ikke interessert. Kostnadskalkylen fra arkitekt Erik Fastvold lød på kr. 1.500.000,- etter 1973 priser. Foreløpig ser husleien for DSB ut til å bli ca. kr. 75.000,- og for Sørlandsruta ca. kr. 65.000,-.

Farsund avis 12.mars 1974 kunne fortelle følgende: Året 1973 vise en nedgang for DSB i forhold til foregående år, både for person- og for godstrafikken.

Gjennomsnittsalderen på vognparken dette året var 7 år.

Det ble sendt søknad om hederstegn med 3 stjerner for følgende sjåfører:

John Høyland

Thorvald Pedersen

Olav Heltne

Einar Olsen

Olav Hplvik

2Hans Severin Jølle

Gunnar Gitlestad

Edvard Hansen

Andreas Qvale

Trygve Abrahamsen

Etter forhandlinger med Sørlandsruta ble partene enige om fordeling av kostnadene på ekspedisjonen i Vanse på 2/3 på Sørlandsruta og 1/3 på DSB fra 1.april. Den samme fordeling ble det på Lyngdal rutebilstasjon fr 1.januar 1975. DSB stod som arbeidsgiver og førte regnskap. For varebilen Sørlandsruta hadde der, sto Sørlandsruta for både inntekter og utgifter.

Ny Volvo buss B-57 ble bestilt for levering våren 1975.

Fiat som ble kjøpt i 1972 ble solgt. Samtidig ble K-11815 avskiltet og lagt ut for salg.

Posten ønsker å overta postkjøringen med egne landpostbud i Lyngdal. Fylkestrafikksjef Sunde skulle ta dette opp med de kommunale myndigheter for å få løst saken på beste måte.

Fra 1.november innstilles postlevering på ruta Lyngdal- Korshavn.

Sjåfør Sigurd Hpolandfikk erfare at veien til Snartemo var i så dårlig forfatning. Noen ganger kunne det rett og slett på på helsa løs, når en skulle rekke korrespondanse med toget, har han fortalt.

Nok en pioner har gått bort, Fredrik Gitlestad.

Året ble avsluttet med arbeidstidsforkortelse til 40 timer pr.uke for sjåfører og bilmedhjelpere. Ordningen gjelder fra 1.januar 1975.

År 1975

Formann John Høyland og Kjell Holvik som nestformann.

Den komplette byggekomiteen for rutebilstasjonen ble: Disponent Tomas Haugland, og Eilif Thorkildsen, begge Sørlandsruta og Disponent Bjørn Midtun og John Høyland fra DSB og Gunnar Ersland fra Teknisk etat Farsund Kommune.

Tegninger og beskrivelser for rutebilstasjonen på Sunde ble ferdig i desember 1975 og sendt ut på anbud. Byggearbeidet ble regnet igangsatt 1.mars 1976 og beregnet til å ta 9 -10 måneder.

Siden avtalene med Brødrene Jåtogs møbelfabrikk var i orden, fant man etter hvert ut at det ville være fornuftig å bygge om en lastebil spesielt for transporten til Snartemo.

Buss K-11819 solgt til F. Selmer og K-11822 til Syd Vest Compani.

Etter som utviklingeen og moderniseringen av melkeproduksjonen stadig presset DSBs transport av melkespann, ble kampen mot tankbiler fra meieriene større.

År 1976

Formann John Høyland og Kjell Holvik nestformann.

Nå varsler Lyngdal meieri at de vil overta hele melkeruta fra Eiken til Lyngdal fra 1.juni. Styret i DSB tok det til etterretning med svar at melkeruta i Eiken blir innstilt fra samme dato.

I april foreslår Disponent Bjørn Midtun salg av melkebil RA10902 til Lyngdal meieri eller nr.24. Biler nr.25, 28, 33 og 34 foreslås også solgt. Om det er noen av styrets medlemmer eller andre som vil gjøre et godt kjøp, så er sjansen deg. Godsvognene skulle være mulig å selge.

Etter mye frem og tilbake angående ruta Herad til Lyngdal munnet det ut i en henstilling til DSB om å kalkulere inn tapet av melkefraktene i skolebarnkjøringen, bruke en mindre buss og dermed se bort fra melketransporten, og ha stasjonering på Åpta. Dette var en tilfredsstillende løsning for DSB og vil da legge det hele opp etter dette fra høsten av.

Den nye rutebilstasjonen på Sunde kom under tak våren 1976 og i desember kunne man flytte inn i tidsmessige lokaler i den nye stasjonen. Man håpte på asfaltering før vinteren. Det ble diskutert hvem som skulle drive kiosken. Ikke lønnsomt for DSB å drifte den. Det ble Lunde landhandel ved Egil Nilsen som påtok seg driften av kiosken. Åpningen fant sted 11.januar 1977. Kiosken skulle være åpen til kl.2200 alle dager unntatt søndager.

Arbeidstidsforkortelse fra 1.april 1976. Verksted mekanikere reduseres til 40 time pr.uke og sjåfører til 38 time pr.uke som kjører regelmessig tredje hver søndag.

Bil K-11833 ble solgt til Andreas Qvale og K-11817 til Grønnhaug Gartneri og K-11825 til Agder Motor for kr.5000,-. Om mulig selges K-11826 og K-11828 så snart som mulig.

25 års Jubileumsår, DSB ble opprettet 1951.

På styremøte 19.august ble følgende vedtatt: Jubileet holdes 10.desember 1976 på Husan.

Trygve Abrahamsen og Magnus Bryge Bryggeså foretar en oppsummering og ordner festtaler. Det søkes om 25 årsmedaljer for Randulf Lauland, Bjarne Lastad og Magne Oliver Eiken.

Til festkomite velges John Høyland, magnus Bryge Bryggeså og Bjørn Midtun. Harald Rom og Kjell Holvik utreder og setter opp en plan for en tur til Danmark evt. Norge.

Trygve Abrahamsen ble hedret med Norges Vels medalje for 30 års virksomhet i selskapet. Følgende hadde over over 30 års virksomhet i selskapet fikk en minnegave fra selskapet i form av et kaminur: Trygve Abrahamsen, John Høyland, Magnus Bryge Bryggeså, Einar Olsen, Gunnar Gitlestad, Andreas Qvale, Ola Heltne, Thorvald Pedersen, Hans Jølle og Edvard Hansen. Ved oppnådd aldergrense sluttet Thorvald Pedersen 1.november.

Vognparken pr.1.desember 1976 bestod av 24 personbusser, 1 kombinert buss, 2 godsvogner og 2 tilhengere.

År 1977

Formann John Høyland og Kjell Holvik som nestformann.

Rutebilstasjonen ble innviet 4.januar.

På styremøte i mars ble det enighet om innkjøp av 2 stk. Volvo B-58 med to speed kardang. En tredje buss var aktuell enten Volvo BB57 eller Scania B-86. Buss nr.24, 26, 28 og 31 til høystbydende. Buss nr.21 averteres til salgs.

I april møtet gikk man inn for å kjøpe en Scania B-86 med motorbrems/ differensialsperre til kr. 161275,-.

Den nye rutebilstasjonen på Sunde blir på folkemunne kalt «Huset på prærien»

DSB fikk tidsmessige kontorer og lokaler, til tross for at stasjonen ikke ble liggende midt i bykjernen. Regnskapen kom på kr.1.873.855,- hvor Sørlandsruta og DSB eier hver sin halvpart.

Arkitekt Erik Fastvold og hovedentrepenør Brødrene Penne har utført oppgaven på en meget godt. Den nye stasjonen er blitt enkel, rasjonell og pen med en grunnflate på 200 kvm. I stasjonsbygget er det ventehall for publikum med tilhørende toaletter, godsekspedisjon, kontorer med spiserom, toaletter og garderobe og sjåførrom også med egen garderobe. Godsekspedisjonen var forsynt med vekt og en felles ekspedisjon for de to selskapene som betjente distriktet. Foruten adgangen via rampen har lageret tre kjøreporter, slikat man kan ekspedere direkte fra bil. I underetasjen hadde DSB arkiv.

På møte i mai ble det vedtatt å utvide verkstedet på Farøy. Entrepenørfirmaet Brødrene Penne skulle se på saken.

Bil K-11836 og henger K-99060 solgt til Lyndal Byggeforretning. K-11824 solgt til Salvesen for kr.1333,-.K-118126 solgt til Jan Aase for kr.3000,- og K-11828 til Berg for kr.4000,-.

Det har kommet ønske om å få kjøpe en av de gamle bussene til campingvogn. Styret mente at en kan selge en buss til dette formålet. Usikker om dette ble noe av.

For skoleåret 1977/78 hadde Agder Bilruter en prøveordning på skolerute fra Eiken- Sveindal-Horrnes Gymnas. DSB understreket at ruta hadde utgangspunkt og slutt på Haddeland som var i DSB sitt konsesjonsområde. Selv om Agder Bilruter hadde stasjonert både buss og sjåfør i DSB sitt konsesjonsområde, og hadde gjort et godt forarbeid med å opprette ruta, ble det presisert at dette var en prøveordning og at det ved en eventuelt framtidig løyve skulle også DSB komme i betraktning.

Turbilkjøring viser en oppgang både i inntekter og kjørte km. Av de betydeligste oppdragsgiverne var Braathens SAFE v/ Farsund Reisebyrå og Lista Flystasjon.

Vognparken for 1977 bestod av 24 busser, 1 kombinertbuss, 1 godsvogn og 1 tilhenger.

På møte i oktober ble det bestemt å opprette arbeidsmiljøutvalg. Dette som følge av forskrift om arbeidsmiljø som ble vedtatt i 1977.

Året 1977 viste en nedgang på reisende skoleelever og andre passasjerer. Årsaken er uviss. Kanskje en takstøkning på 10% hadde noe med saken å gjøre. Økonomisk gikk det allikevel bedre da det nye regulativet for skoleskyssen falt bra ut for DSB.

År 1978

Formann John Høyland og Kjell Holvik som nestformann.

På møte i februar ble det framlagt ønske om å leie et spiserom og toalett i andre etasje i rutebilgården i Lyngdal, noe som ble vedtatt.

I mars møtet ble det gått til innkjøp av en Volvo B-58 med hel automatisk girkasse, differensalsperre og luftfjæring.

Samtidig ble RA10921 solgt til Rise-Løddesølruta ved Pedersen, Froland.

Så var det tid for nye uniformer, og disse ble betalt av DSB.

I forbindelse med streik var det full stans i perioden 3.-16.april på alle ruter. Til tross for stansen oppnådde DSB omtrent samme antall passasjerer som forrige år.

Fra 1.juli overtok Sørlandsruta den administrative funksjonen av ekspedisjonen i Lyngdal. I Farsund var det DSB som hadde den samme funksjonen.

I et brev fra Farsund Reisebyrå kom det søknad om fornyelse av deres tilbringertjeneste med en 10 seters buss til Lista Flystasjon. Til dette hadde ikke styret intet å bemerke.

Tidligere var det satt i gang en prosess med å få satt opp en garasje på Bryggeså, men kostnadene viste seg høyere enn ventet. Av den grunn ble saken inntil videre stilt i bero.

Våren 1978 søkte Karl Ødegård om å få løyve til å drive drosjekjøring med en 15 seters buss. DSB protesterte, men forgjeves. Ødegård fikk løyve på betingelse av at han ikke satte bussen inn i rutetrafikk.

I september ble det vedtatt en prøveordning med Ringbuss i Lyngdal fra 9.oktober til 4.desember med mulighet for forlengelse. Lyngdal kommune garanterte for utgiftene med kr.280,- pr. dag. På styremøte 2.desember ble det klarlagt at dette ikke var liv laga og ruten ble stoppet. Et alternativ med 3 ukentlige turer Rom/ Oftebro skulle diskuteres med Sørlandsruta.Det ble vedtatt å kjøre inntil videre tre dager i uken Rom/ Oftebro.

År 1979

Formann John Høyland

Trafikken holdt seg noenlunde jevnt på enkelte rutestrekninger. Den harde vinteren med dårlige kjøreforhold hadde nok medvirket til at mange lot bilen stå i garasjen og istedenfor tok bussen. Til tross for den dårlige vinteren ble trafikken gjennomført uten nevneverdige uhell.

Februar kom det henvendelse fra samferdselssjefen om opprettelse av hurtigbussrute Lista-Kjevik fra 1.mai to turer pr.dag 6 dager pr.uke. Kostnad kr.13-14000 pr.uke. Styret uttaler at dersom en blir pålagt dette «gjør vi det», men forutsetter at Samferdssjefen har klarert saken med dem som har konsesjoner på nevnte strekning og at NRF avd. Agder er underrettet. Sørlandsruta fikk kjøringen.

Ansatte hadde fram til nå blitt trukket i lønn for matpauser. Dette ble brakt inn for arbeidsretten og de ansatte fikk medhold.

Fra Valland Hus kom det et tilbud på kjøp av den gamle melkehengeren K-99002 som for flere år siden var brukt på ruta i Eiken.

Pensjonsordning for alle ansatte. Styret vetok å gå for tilbud fra forsikringsselskapet Norden for 23 sjåfører og alle ansatte med alderspensjon 1, 5G.Pt.5 ansatte.

Søknad om løyve for transport av skolebarn i Hægebostad kommune for Tobias Hauge, Eiken med en 45 seters buss og Jon Naglestad, Bjærum, Tingvatn med en 13 seters buss. Da Tobias Hauge for en del år siden skaffet seg en 45 seters buss ble det gjort henvendelser til Samferdselskontoret med spørsmål om dette ikke kunne kunne stanses, men vi fikk til svar at skolen sjøl kunne velge den de ønsket til å utføre skyssen. Det opplegg til skyss som skolesjefen i Hægebostad har lagt opp til, må en si er meget vel gjennomarbeidet og rasjonelt. Her begynner Byremo skole kl.0845 og slutter kl.1410, mens Kollemo og Tveitosen skole begynner klokken 0930 til kl.1500. Imidlertid skulle det ikke bli noe dyrere om vi overtok og fikk kjøre en del, i alle fall med større vogner. På møte i Samferdselsnemda i Vest Agder, sak 29/78, møte 22.februar 1978 ble DSB tildelt fornyelse av løyva fram til 30.juni 1988, i de samme områder som vedtak av 13.juni 1958, gir utrykk for. Styret kan ikke se at det er høve til å gi noen nye løyver. Dette betyr at søknaden fra Tobias Hauge og John Naglestad må avslås. Noe av kjøringen foregår av skolebiler i Hægebostad er også ei Agder Bilruters løyveområdet. Som en prøveordning foreslår DSB at de to som søker kan kjøre på DSBs løyve i en overgangs ordning og at Samferdselssjefen får i oppdrag å medvirke til at en får orden i løveforholdene.

År 1980

Formann John Høyland og Kjell Holvik nestformann

Et brev fra kontorsjef Arne Meberg i Farsund Kommune ble referert på styremøte 19.februar. Saken gjaldt stasjonsområdet på Vanse hvor parkeringen av bussene var kommet helt ut av kontroll. Styret ble bedt om å se på saken. Saken løste seg etter å ha snakket med Lensmann Lauritz Qvale at det ble besluttet at 4-5 busser kunne parkeres i Vanse. Skilting for parkering ble bestilt og motorvarmere ble montert..

Driften av Farsund Rutebilstasjon hadde vært tilfredsstillende. En del av kjelleren var utleid til sivilforsvaret. Ellers hadde det vært en del plaging av ruteknusing / innbrudd og ødelagte dører, men ingenting av betydning var blitt stjålet.

Foreldre til skolebarn v/ Liv Onarheim ønsket at DSB skulle se på muligheter for å opprette en skolerute fra Østre Spind til Farsund. Ca 23-25 elever sokner til ruten. Det måtte også samarbeidet med Bjarne Vik som kjørte skoleruter i dette området.

Salg av buss K-11808 til Andreas Qvale og buss K-11831 til Per Hærum.

På styremøte 11.september ønsket Formann John Høyland velkommen og syntes det var vemodig å skulle si farvel til Samferdselssjef Arne Sunde jr. som i mange år hadde vært støtte, hjelp og rådgiver i alle spørsmål som gjaldt rutebilnæringen og forholdene i DSB. Sunde fikk ordet og ville gjerne redegjøre litt om sin mening om sammenslutningen som han nå ikke kunne være med å se slutten på. Sunde var overbevist om at det i nærmeste fremtid ville bli en sammenslutning i Kristiansandregionen og et selskap i midtregionen og at vest selskapene Kvina-Flekkefjord og Sirdalsruta ble lagt på is.

Styremøte onsdag 12.november startet med en minnetale over Magnus Bryge Bryggeså som døde 13.september 1980. Magnus Bryge Bryggeså var medlem av styret fra 1953-54 og fra 1962-1976, og var en av dem som har sittet lengst i selskapets styre.

Det ble avholdt takst over verdier i selskapet. 7.oktober. Verdien ble tatt til etterretning og styret var enige om å holde disse tallene for seg selv- og i tilfelle gi en orientering til generalforsamlingen.

Anmodning fra Andreas Qvale om å fordele sine 24 aksjer til sine 4 sønner ble vedtatt.

År 1981

Den 28.januar ble styret innkalt til en spesiell samling. De skulle gjøre seg opp en mening om dannelse av et regionselskap med Kvina Bilruter, DSB og Sørlandsruta. Styrene i disse selskapene skulle senere på kvelden møtes på Farsund Fjord Hotell for nærmere samtaler.

Ny buss ble innkjøpt. En Volvo B-6F fra Agder Motor.

Det ble vedtatt at Olav Hauge , Norol Vanse overtar som ekspeditør i Vanse fra 1.januar 1981.

14.mars sluttet styret seg til tanken om et utvalg som skulle utrede en sammenslutningsplan, men forbeholdet seg retten til på fritt grunnlag om de ønsker å gå inn i en sammenslutning eller stå alene.

30.mars selges en aksje i Rutegods A/S til Torolf og Frank Ingebrektsen , Judaberg/ Finnøy til pari kurs. Kontant.

Felles styremøte mellom Sørlandsruta, Agder Bilruter og DSB i Kristiansand 3.april Fra DSB møtte John Høyland, Gudmund Bryggeså, Gunnar Gitlestad, Jørgen T. Brekne og Bjørn Midttun. Disponent Tomas Haugland fra Sørlandsruta ble valgt til forhandlingsleder. NRFs avdelingssekretær ble utvalgets faste sekretær. Første møte i forhandlingsutvalget skulle foregå i Mandal 9.april. Det ble vedtatt at forhandlingsutvalget skulle ha 6 medlemmer, fra Sørlandsruta Eilif Thorkildsen og Tomas Haugland, fra Agder Bilruter Arthur Iglebæk og Kai Sødal og fra DSB Gudmund Bryggeså og Bjørn Midttun.

DSB hadde for øvrig sitt eget undervalg i forbindelse med sammenslutningen hvor bl.a Arne Hansen var med.

År 1982

Formann John Høyland og Kjell Holvik som nestformann

Ekstraordinær generalforsamlig ble holdt20.mars på Rosfjord Hotell. Møtet ble ledet av formann John Høyland. Tilstede:Gudmund Bryggeså, Oliver Bryggeså, Tine Tibiassen, Malia Tobiassen, John Høyland, Tønnes A. Brekne, Trygve Bryggeså, Harald Rom, Tudt Rom, Arna Ellingsen, Jørgen T. Brekne, Gunnlaug Holvik, Kjell Holvik, Gunnar Gitlestad, Gudrun Gitlestad, Berte Bryggeså, og Rudt Hananger. Gunnar møtte med fullmakt fra Arthur Gitlestad, Sverre Gitlestad og Thorleif Gitlestad. Det var ikke kommet inn saker til møtet. Under eventuelt redegjorde Magne Storaker for det arbeid som var i gang mellom selskapene i midtregionen. Storaker mente det arbeidet som var gjort var positivt. Midttun redegjorde for arbeidet i utvalget. Det var tanken at firmaet De Sammensluttede Bilruter A/S skulle bestå, men at rullende materiell og personell skulle gå inn i det nye selskapet.

Fra 21.april til 5.mai var det streik og full stans hos DSB. Regjeringen måtte gripe inn med tvungen lønnsnemd.

På møte 24.august ble det vedtatt å gå til innkjøp av 7 kassettradioer til Norges Vels medaljemottagere og NRFs 25-års hederstegn og 5 klokker til NRFs 25 års merke.

På samme møte ble det godkjent å overføre 34 aksjer og gjeldsbrev fra Magnus Bryge Bryggeså til Lars Asbjørn Bryggeså, 35 aksjer og gjeldsbrev til Bjørg B. Eidsvåg. De resterende 35 aksjer med gjeldsbrev står som før, men med tiden overføres disse til G.T. Handeland for tiden i USA.

Varhaug Musikklag fikk kjøpt buss RA10903 Volvo 1971 for kr.48.000,-.

Felles styremøte 2.september på Solborg Hotell i Mandal. Styremedlemmene fra Sørlandsruta, Agder Bilruter og DSB møttes for å drøfte sammenslutningsplan. Mye gjenstår, men møtet konkluderte med følgende uttalelser: Styrene gir i prinsippet sin tilslutning til forslaget om å danne et nytt selskap etter de retningslinjer som er skissert i utvalgets rapport datert 22.juli 1982. Rapporten oversendes samferdselmyndighetene i Vest Agder fylke til uttalelse. De skattemessige forhold må avklares med myndighetene. Likeså konsesjonsvilkårene for et enkelt selskap. Når disse uttalelsene foreligger, vil styrene avgi innstilling til generalforsamlingene i de respektive selskapene.

Utdeling av Norges Rutebileierforbunds 25- årsmerke foregikk på Husan 9.oktober. Ingeniør Andreas Hennum understreker at det er sjåførene er selskapets ambassadører. De har den daglige kontakten med våre trafikantene. Samferdselssjef Kjell Abilnes takket for god mat og gratulerte jubilantene. Han viste til forslaget om å slå sammen DSB med Sørlandsruta og Agder Bilruter, men han ville ikke legge noe press på DSB i den saken. Styret og generalforsamlingen måtte ta avgjørelsen. Den vellykkede DSB festen ble ledet av Kjel Holvik.

Følgende mottok medaljer og hederstegn:

Navn

Thorvald Pedersen 1946-1977

Edvard Hansen 1943-1978

Hans S. Jølle 1946- i tjeneste

Andreas Qvale 1946- i tjeneste

John Høyland 1946- i tjeneste

Gunnar Gitlestad 1945- i tjeneste

Einar Olsen 1946- i tjeneste

NRF,s 25 års merke

Randulf Lauland 1955- i tjeneste

Magne O. Eiken 1954- i tjeneste

Bjarne Lastad 1952- 1978

Torleif Knustad 1957- i tjeneste

Arne Hansen 1958- i tjeneste

Bjørn Midttun fra 1972 i DSB og i tjeneste

I styremøte i november reagerer styret på at det er tildelt to turvognløyve til selskap som ikke driver rutekjøring. I dette tilfelle Carlsen og Gran A/S Vennesla.

Rudt Rom søker om å få overført 138 aksjer med gjeldsbrev til følgende: Roald Rom, Arna Roland, Terje Rom, Randi Rom og Bente Øysæd. Styret innvilger søknaden.

Ved årsskiftet bestod selskapet av 28 busser, 21 sjåfører samt 3 ansatte på verksted og 3 på kontor.

År 1983

Formann John Høyland

Årene 1980-83 viser en nedgang i passasjertrafikken. Derimot har antallet skoleelever økt både på ordinære rutene og på skolerutene.

Det har heller ikke vært uhell eller nevneverdige skader på materiellet, samtidig som selskapet hadde topp bonus i forsikringsselskapet.

Styret innvilget overføring av aksjepost med gjeldsbrev på kr.6.700,- fra Anthonie Danielsen til Ruth Hananger.

Felles styremøte for Sørlandsruta, Agder Bilruter og DSB på Solborg Hotell i Mandal 25 april.

Deltagere fra Sørlandsruta: Leif Moland, Hans Egedal, Almer Grundekjøn, Tomas Haugland, formann Eilif Thorkildsen, Torfinn Heimdal, Jonny Kristensen og Tomas Eikså.

Deltagere fra DSB: Bjørn Midttun, Formann John Høyland, Jørgen Brekne Kjell Holvik, Harald Rom og Gudmund Bryggeså.

Deltagere fra Agder Bilruter: Bjørn Mesel, Bjarne Esperås, Arthur Iglebæk og formann John Stie.

Deltagere fra NRF avd. Vest Agder Kåre Jurgens og øk. rådgiver Magne Storaker.

Til behandling forelå Vest Agder Samferdselsutvalgs vedtak angående sammenslutningsplaner av de tre selskapene. Et overdragelsesdokument mellom de tre selskapene inneholdt bl.a. at avdelingskontor i Farsund og Kristiansand skulle opprettholdes.

Det ble også nedsatt et administrasjonsutvalg bestående av to medlemmer fra hvert selskap med Kai Sødal som leder. Utvalget skulle utarbeide en organisasjonsplan og styringsopplegg for det nye selskapet samt foreslå stillingsplasseringer i den nye administrasjonen.

Fredag 19.august blir ruta Åpta-Lyngdal lagt ned samtidig som Randulf Lauland gikk av med pensjon. Han hadde da kjørt i 25 år for DSB, og før det var var han sjåfør for Robert Holmen. Han ble betegnet som en dyktig og trygg sjåfør og ble savnet av passasjerene som i mange år hadde fulgt han fram og tilbake til Lyngdal fra Åpta.

Tirsdag 2.november er det fellesmøte hvor samferdselssjefen understreker at det tilbud som nå foreligger vedrørende skattespørsmålet, er det beste og eneste tilbudet som er kommet fra myndighetene. Sjansen er der nå- den kommer ikke tilbake, framholdt samferdselssjef Kjell Abildsnes.

Det ble holdt styremøte 4.november og fellesmøte 17.november der saken om sammenslåingen ble behandlet. Deretter holdt styret i DSB møte hvor følgende var til stede: Formann John Høyland, Kjell Holvik, Harald Rom, Gudmund Bryggeså, Jørgen T. Brekne, Oliver Bryggeså og disponent Bjørn Midttun.

Nytt fellesstyremøte ble holdt på Solborg Hotell tirsdag 13. desember og ekstraordinær generalforsamling ble avholdt onsdag 14.desember.

År 1984

Brev til aksjonærene fra DSB A/S 1.februar 1984.

Vedlagt følger utskrift av møtebok for ekstraordinært generalforsamling som ble holdt 14.desember 1983.

Som en vil ha sett i dagspressen ble det nye selskapet, Sørlandsruta A/S stiftet på møte i Mandal 26.januar 1984.

På den etterfølgende generalforsamling ble disse valgt til representantskap: Bjørn Mesel (møteleder) Reidar Gjedrem, Jon Stie, Arnfinn Sheppard, Kjell Holvik, Knut Hananger, Gudmund Bryggeså, Jonny Kristensen, Ola S. Foss, Torfinn Heimdal, Steinar Eikas, Dagfinn Benestad, Gunnleif Byremo, Guttorm Ime og P.S. Grovertsen.

Til styret ble disse valgt:

Formann Eilif Thorkildsen 2 år

Nestformann John Høyland 2 år

Styremedlem Olav Iglebæk 2 år

Styremedlem Tomas Eikså 1 år

Styremedlem Almar Grundkjøn 1 år

Styremedlem Hans Egedal fra de ansatte

Styremedlem Håkon Hageland fra de ansatte

Vararepr. Leif Moland og AndreasForgard fra de ansatte

Vararepr. Jørgen T. Brekne, Aksel Reme og Ole K. Iglebæk fra aksjonærer.

Regnskapet for 1983 avsluttes og vi venter å kunne holde generalforsamling i slutten av mars måned.

På en tilstelning på Farsund Fjord hotell 8.februar fikk alle ansatte en lysestake i sølv.

Andre rekke fra venstre; Bjørn Midttun, Selmer Frestad, Andreas Qvale, Torleiv Knustad, Gudmund Bryggeså, Helge Hansen, Oliver Bryggeså, Arnt Pedersen og Jens Mosby.

Tredje rekke fra venstre; Gunnar Gitlestad, Kjell Holvik, Magne Elle, Harald Rom, Petter Larsen, Magne Oliver Eiken, John Heltne, Jan Ore, Gunnar Vegge og Magne Nygård.

På styremøte 14.mars ble det i brev av 24. januar 1984 fra det Kongelige Finans- Tolldepartement gitt grønt lys for skattefritak på 30% på eventuell fortjeneste ved salg av materiell i forbindelse med sammenslåingen. Da var den største utfordringen på plass. På samme møte ble det enighet om å innkalle til siste generalforsamling i DSB 29.mars 1984.

Etter at avtalen med SørlandsrutaA/S var på plass og alt av rullende materiell var overført, fortsatte DSB A/S under samme navn videre med følgende eiendeler: Verksted på Farøy, en tomt ( en parkeringsplass) på Lande, hvor det i 1952 oppført en garasje, samt aksjer i Sørlandske Bensin A/S i Søgne.

Høsten 2000 ble følgende gjort med DSBs A/S siste aktiva: Aksjene i Sørlandske Bensin A/S ble solgt til eieren av stasjonen. Tomta på Lande ble gitt tilbake til grunneier. Verksted på Farøy ble solgt til Ekely Holding AS, som hadde planer om å bygge leiligheter på tomta, noe som ikke ble noe av.

VÅREN 2001 SLUTTER HISTORIEN OM DE SAMMENSLUTTEDE BILRUTER AS ETTER 50 ÅRS VIRKSOMHET.

Buss nr.31, Mercedes-Benz fra 1964 på tur til Lærdal 2013. Foto Rune Mjøs Kvamme.